5 andre teknikker en nybegynner må lære

with Ingen kommentarer

Det kan ta mange år å mestre kamerateknikkene du trenger for å ta fantastiske bilder, men uansett ferdighetsnivå og uansett hva du velger å fotografere, lønner det seg ofte å holde ting enkelt.

For å hjelpe deg igang har vi satt sammen 10 essensielle kamerateknikker enhver fotograf bør mestre. Vi begynner med å ta kontroll over fokus og deretter gå videre til å bruke funksjoner som eksponeringskompensasjon, hvitbalanse og annet. De 5 første kom på tirsdag.

Fra fokus og bildekomposisjon til hvitbalanse og belysning, bør denne enkle guiden gi deg grunnleggende fotoferdigheter, kvitte deg med dårlige fotovaner, og la deg å konsentrere deg bare om å få bedre bilder.

Det er ofte kjennskap til hva som kan gå galt, som vil hjelpe deg å unngå at du gjør de samme feilene om og om igjen.

Så med det i tankene, har vi også tatt med praktiske eksempler på vanlige problemer og feil som kan skje med hvem som helst, uansett erfaring, og hvordan man best kan løse dem.

Ikke vær redd for å gjøre feil; det er sånn vi lærer.

Hvordan du skal plassere motivet i bildet

 

I denne delen skal vi vise deg hvordan du skal plassere motivet i rammen og gjøre best bruk av plassen slik at du får et harmonisk og tiltalende bilde.

Tillegg til å velge hva du skal fotografere og de beste innstillingene å bruke, er det å lære om komposisjonsteknikker en av de grunnleggende måtene å forbedre bildene dine.

Det er nok av regler og teorier om hva som utgjør den perfekte sammensetning, men hoved fokus bør være på hvordan du plasserer hovedmotivet i bildet.

Tredels regelen
Det er fristende å sette motivet i midten av bildet, men dette kan produsere statisk utseende komposisjoner. Det er ofte mye bedre å sette hoved motivet like ved sentrum.

Den klassiske metode er å bruke «Rule of Thirds» Tredelsregelen, som er definert ved imaginære linjer som deler hver side av bildet i tre like store områder. Deretter plasserer hovedmotivet på en av disse linjene, eller hvor de krysser hverandre.

tredelsregelen

 

Gjør god bruk av plassen

Plassen rundt motivet er nesten like viktig for å lykkes med komposisjonen som selve motivet. Først av alt må du tenke på hvor mye av motivets omgivelser du ønsker å inkludere i bildet.

Dette er ikke en eksakt vitenskap, men som en generell regel bør du inkludere omgivelsene hvis de tilfører noe til bildet, som for eksempel viser miljøet rundt motivet i et portrett eller dyrebilde.

Alternativt kan en tettere komposisjon, som ekskluderer omgivelsene, bidra til å gjøre hovedmotivet mer dominerende i bildet.

Plass til å bevege seg

En sentral regel for bruk av ledig plass i bildene dine er spesielt aktuelt for actionbilder og portretter. Når du ser på bilder av motiver i bevegelse, vil du naturligvis se fremover inn i området der motivet er på vei mot.

Derfor er det som regel en god ide å la det være mer plass i forkant av motivet slik at det har plass å «flytte» seg inn i, ellers kan bildet ende opp med å se ganske ubalansert ut

Portretter kan også dra nytte av en lignende sammensetningteknikk. La det være litt mer plass på den siden som modellen retter blikket mot.

Lære grunnleggende TTL blitsteknikker

Metz blitsI denne neste delen vil vi introdusere deg til flere grunnleggende TTL blits teknikker som kan gjøre bildene dine bedre.

Mange fotografer er avskrekket fra å bruke blits, enten grunnet at de synes det er vanskelig eller grunnet det harde, lite flatterende lyset det kan produsere. Men med TTL (gjennom linsen) eksponeringskontroll og umiddelbar gjennomgang for å sjekke resultatet, trenger ikke bruk av blits å være så vanskelig.

Nøkkelen til å få mest mulig ut av blitsen er å forstå forholdet mellom eksponering for tilgjengelig lys og blitseksponering. Akkurat som for å ta et bilde uten blits, må du for å forbedre resultatene dine ved hjelp av blits, stille inn eksponeringen riktig for lysforholdene. Deretter må du ta fatt på å justere eksponeringen av blitsen.

Blitseksponering
I likhet med automatiske eksponeringsmodus på bilder i dagslys, kan den automatiske TTL blitseksponeringen gi gode resultater. Men det er tilfeller der du trenger å justere eksponeringen etter motiv, og for å få den effekten du ønsker å oppnå. Ved bruk av TTL-blits du har kontroll over to av delene ved eksponering – omgivelseslyset og blitsen.

Den grunnleggende teknikken er å bruke hoved Eksponeringskompensasjon kontrollen for å justere eksponeringen for omgivelseslyset, og deretter bruke blitseksponeringskompensasjon for å styre lyset fra blitsen.

Dessverre vil den eksakte effekten av disse to kontrollene variere litt for de ulike produsenters blits systemer.

På Canon EOS-kameraer er de to kompensasjons justeringene helt separate, så når du justerer hoved eksponeringskompensasjonen, har det ikke noen effekt på blitsen.

Nikon systemet fungerer på en litt annen måte enn Canon-systemet, hoved eksponeringskompensasjon påvirker både eksponering for omgivelseslyset og blitsen, mens blitseksponeringskompensasjon påvirker bare blitsen.

Du må eksperimentere litt med de nøyaktige innstillingene for å få den rette effekten, fordi med Nikon systemet vil du ved å justere hovedeksponeringskompensasjon til -1, også redusere blitseksponeringen. For å returnere blitseksponeringen til «normal» du må sette blitseksponeringskompensasjon til +1.

Tone ned blitseksponering

Denne teknikken vil redusere mengden av blitslys for en mer subtil virkning. La eksponeringskompensasjonen på kameraet være satt til 0, og deretter settes blitseksponeringskompensasjon til -1 for å redusere lyset fra blitsen.

Dette vil gjøre det mindre opplagt at du har brukt blits i den endelige bildene.

Legge drama med blits

For å gjøre at motivet skiller seg ut mer, kan du sette kameraets eksponeringskompensasjon til -1, for å under-eksponere bakgrunnen av bildet ditt. Nå settes blitseksponeringskompensasjon til +1 (for Nikon) eller la den stå på 0 (for Canon).

Legge drama med blits 2

TTL radio sendere tillater deg å være enda mer kreativ med belysning. Ved at du kan plassere en blits borte fra kamera. Men en TTL blitsledning, slik som de fra Lastolite, beholder alle de automatiske funksjonene på din blits til en brøkdel av prisen.

Skjerp bilder som en proff

I denne delen vil vi forklare hvordan du kan mestre bildeskjerping for å gi bildene dine mer punch.

Å få mest mulig ut av bildebehandlingsprogrammer er en ferdighet som tar tid å mestre. Det er fristende å tenke at jo mer skarphet du bruker til bildene dine, jo skarpere de vil vises.

Men du må holde litt igjen; ellers vil du ende opp med økt støy og stygge ‘haloes’.

En av de vanligste årsakene til overskjerping, er at det blir gjort på feil tidspunkt i bildebehandlingen, eller til og med på bilder som allerede har blitt skjerpet.

Hvis du tar JPEG-bilder, vil disse allerede ha blitt skjerpet i kameraet, så du må være veldig forsiktig når du legger på ekstra skarphet.

Redigering av bilder

Raw-filer vil ikke ha tilført noen skarphet i kameraet, men det bør legges til ved behandling av bildene dine. Du trenger bare å avgjøre om det er best å tilføre skarpheten i RAW konverteringen, eller senere.

Ved å skyte i kameraets RAW format du har mye mer tone og fargeinformasjon til å jobbe med, noe som gjør det mulig å produsere bedre resultater i det endelige bildet.

Adobe Camera Raw er det beste utgangspunktet for å skjerpe RAW filer. Camera Raw åpnes automatisk når du åpner en Raw-fil i Photoshop eller Photoshop Elements.

Kontrollene for oppskarping finner du under kategorien Detaljer, men før du setter igang arbeidet, må du bruke rullegardinmenyen nederst i venstre hjørne av skjermen for å angi visning til 100%.

Kontorllene i Camera Raw er tilsvarende de du finner i USM (UnSharp Mask i Elements), Amount for å sette nivået og Radius for å diktere bredden på området langs kantene som blir skjerpet.

Detalj slider ligner på Threshold ved at den brukes til å styre «haloing» og bestemmer hvor mye vekt som legges på kantene, men innvirkningen reduseres når verdien øker.

En Detalj innstilling på 100 tilsvarer det samme som 0 Threshold og vice versa.

Til slutt brukes Mask glidebryteren til å begrense hvor skarphet blir tilført. Hold nede Alt-tasten samtidig som du gjør Maske justeringer for å se hvor i bildet skarpheten blir tilført, de sorte områdene stå urørt.

Du kan også bruke Camera Raw til å skjerpe JPEG. Bare velg bildet i Bridge, høyreklikk med musen og velg Åpne i Camera Raw.

Nøkkelen til denne prosessen er å forhåndsvise hvilke områder som blir skjerpet, slik at du kan få en balanse mellom å avsløre detaljer og miste støy.

Generelt kan vi si at den beste måten å unngå over-skjerping er å gjøre det som en av de siste justeringene du gjør i bildene dine. Hvis du kommer til å bli å redigere bildene dine i Photoshop Elements eller CC, så det er best å slå av skjerping i Kamera eller i Raw konverteringen.

Over skjerpet

Den mest åpenbare bivirkning av å bruke for mye oppskarping er en glorie rundt detaljer i bildene dine, det er resultatet av å bruke en høy Radius setting. For å oppdage dette, zoomer du inn til 100% på et område av bildet som inneholder mørke linjer eller fine detaljer mot en lysere bakgrunn.

Beste innstillingene for oppskarping

Dersom du skjerper bildene dine ved hjelp av Photoshop Unsharp Mask filter, er nøkkelen til gode bilder å være forsiktig. Som et utgangspunkt, prøv å bruke Amount på mellom 50 og 80%, en radius på 1 og en Threshold på mellom 2 og 5.

 

Hvordan kontrollere fargemetningen

I dette avsnittet ser vi på farger og hvordan du kan bruke kameraet til å få nøyaktige farger i scenene, og deretter finjustere dem på datamaskinen.

Ddagens digitale kameraer gir fotografen en utrolig fleksibilitet. En slipper å dra rundt på to eller flere speilreflekser ladet med ulike typer film, eller en pose med fargekorrigeringsfiltre for å motvirke uønskede fargeendringer i ulike lysforhold.

Du kan nå legge til farge, ta de bort, gjør fargene subtile, gjør de levende, gjør de kaldere eller varmere – alt i løpet av sekunder ved hjelp av kun ett kamera.

Noe som er enda viktigere er at digital fotografering gir en ekstra dimensjon. Det er nå mulig å endre farger etter at du har tatt bildet, og med langt mer finesse, fart og kontroll enn tidligere.

Fargen av dagslys

Den automatiske hvitbalansekontroll på et digitalt kamera er designet for å justere seg automatisk til forskjellige lysfarger, eller temperaturer, for å produsere et resultat så nær nøytral som mulig. Dette er ikke alltid det du ønsker.

Landskapsfotografer, for eksempel, vil være mer interessert i å bevare den naturlige fargen på lyset nøyaktig, siden det ofte er dette som gir et landskapsbilde sin karakter.

Fargerom

Enhver diskusjon av farge og digital bildebehandling vil bringe med seg noen teknikaliteter som var ukjente for film fotografer.

En av disse er ideen om «fargerom», som definerer fargene et kamera (eller en skanner, printer eller dataskjerm) kan produsere.

Produsenter forsøker å standardisere disse fargerommene slik at de ulike digitale bildebehandlingsenheter du bruker kan produsere konsekvente farger.

De fleste digitale kameraer og skrivere bruker det som kalles ‘sRGB’ fargerom. Dette gjengir et vidt spekter av farger nok for de fleste formål, og har fordelen av å være standard over et bredt spekter av annet utstyr.

Kameraer, skrivere og skannere kan også ha ‘fargeprofiler «som definerer hvordan den aktuelle enheten håndterer farge.

Du trenger bare å vite om fargeprofiler hvis du har tenkt å bruke programvarens fargestyringssystem.

KelvinskalaFargetemperatur

Fargetemperaturen kan forklares vitenskapelig ved hjelp av en temperaturskala merket i grader Kelvin. Belysning kan variere i «fargetemperatur» mellom 2000 grader Kelvin (varm) og 9500 grader Kelvin (kald).

Dette stammer fra det faktum at lyset som oppvarmede gjenstander sender ut frembringer et spektrum som endres når temperaturen øker.

Lav temperatur belysning er stadig varmere (mer rød / gul), mens høy temperatur belysning vokser gradvis kaldere (mer blåaktig).

Dette er hva hvitbalansekontroll på et digitalt kamera er designet for å kompensere for. Du kan enten la det stå på automatisk og håpe på det beste, eller velge en manuell forhåndsinnstilling for å matche betingelsene.

Noen avanserte digitale kameraer oppgir hvitbalanseverdier i grader Kelvin, men bruker også navngitte forhåndsinnstillinger som refererer til bestemte forhold, som dagslys, tungsten og Skygge.

Juster Hue / Saturation

Ved daggry, eller i skumringen etter at solen har gått ned, er lyset karakteristisk «kaldt» og blått, som kan produsere fantastisk stemningsfulle bilder i lite lys.

Tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, produserer den lave solen en varm glød som er både attraktivt og stemningsfull. Hvis du ønsker å bevare fargen på naturlig lys, er det viktig at det digitale kameraet ikke forsøke å rette det.

De fleste landskapsbilder blir best tatt med dagslys setting, da dette tvinger kameraet til å bruke en fast, standardisert fargebalanse.

I likhet med skarphet, må metning skal brukes med forsiktighet hvis du ønsker å unngå bildene ser glorete og overdrevet.

Selektiv metning

I mange motiver vil du oppleve at noen farger er mye mer mettet enn andre, spesielt rødt og grønt, så i stedet for å justere metningen i hele bildet, kan du også målrettet justere individuelle farger med Hue / Saturation kontroll.

Å øke den samlede metning av et bilde ved hjelp Hue/Saturation kontroller kan ofte føre til at noen av fargene blir overmettet.

Ved å bruke rullegardinmenyen i Hue/Saturation vinduet kan du redusere fargemetningen av enkelte farger, som ellers ville mistet detaljer, og samtidig øke metningen av andre farger.

Legg til dybde ved hjelp av ulike blenderåpninger

Eksperimentere med forskjellige blenderåpninger og perfeksjonere fototeknikken for å produsere bilder som fanger seernes oppmerksomhet og holder den der

Når du tar kontroll over blenderåpningen og velger hvor du vil fokusere kameraet, vil du være i stand til å trekke betrakterens blikk inn i bildet.

Ved å mestre kunsten å bruke blenderåpninger, kan du skjerpe fokus på den delen av bildet du ønsker å trekke oppmerksomhet til, og bruke resten til å utfylle dette motivet.

Blenderåpningen styrer dybdeskarphet – det er området foran og bak motivet som beholder skarpe detaljer. Jo mindre blenderåpning, jo dypere område av tilsynelatende skarphet i rammen. Dette er nyttig for å maksimere dybde i et landskap eller en makro bilder.

Jo større åpning, jo grunnere dybdeskarpheten i bildet. Dette er svært nyttig for å viske ut eventuelle bakgrunnsforstyrrelser i portretter. Fokusering og blenderkontroll arbeider hånd i hånd.

Hvis du arbeider med store blenderåpninger og dermed begrenset område med tilsynelatende skarphet, må du få fokus spot-on, ellers hele bildet vil se blurry ut. Dette gjelder særlig med nærbilder, hvor dybdeskarphet, selv ved små blenderåpninger, kan måles i millimeter.

Dette kan du bruke til din fordel. Selektiv fokus, der du plasserer et skarpt motiv mellom lag av uskarphet, gjør det mulig å rette oppmerksomheten rett til motivet.

For å gjøre dette effektivt lønner det seg å bruke en telelinse som vil komprimere perspektivet og myker opp detaljene i forgrunn og bakgrunn. Dermed overdrives den lagdelte effekten.

Tips: Finn en renere bakgrunn

Stor blenderåpning er topp for å blåse ut en bakgrunn til en myk uskarphet, men selv dette vil ikke være nok hvis elementer i bakgrunnen er ikke langt nok unna motivet. Alltid vurder bakgrunnen og bruke dybdeskarphetsknappen på kameraet hvis du jobber med noe annet enn vidåpen blender.

 

 

 

(Visited 84 times, 1 visits today)

Legg inn en kommentar