Forstå ISO bedre

with Ingen kommentarer

Det å sette kameraets ISO følsomhet eller ISO-verdi er en viktig del av å sette eksponering. Men hva er ISO? På kurs jeg holder får jeg ofte dette spørsmålet, og jeg sliter like mye med å forklare det på sparket. Derfor velger jeg å skrive noen or om ISO her, så satser vi på at ISO er forståelig for alle når dere har lest helt til bunns i denne artikkelen

Her er seks ting du bør vite om kameraets følsomhetsinnstillinger.

 

DinFotoSide blir drevet helt og holdent på frivillig basis. Selv om vi jobber gratis for å lage innlegg, svare på spørsmål og vedlikeholde siden, så blir det utgifter med aktiviteten her inne.
Setter pris på om dere som synes at siden vår er god, viser deres takknemlighet med et lite bidrag som gjør at vi kan fortsette med oppdateringer.

Hvorfor heter det ISO?

EksponeringstrekantISO brukt i forbindelse med følsomhetsverdier står for International Standards Organization. Som er det styrende organ som setter standarder internasjonalt. Det setter standarder for alle slags ting fra hvordan luftkvaliteten bør overvåkes til hvordan fettinnholdet i iskrem bør måles. Det setter også standarder for alle slags andre ting som hvordan f.eks elektriske apparater skal være skrudd sammen.

Før i tiden når det ble brukt film for fotografering, ble lysfølsomheten for filmen oppgitt ved bruk av ISO-standarden.

En meget følsom film med en ISO-verdi på 1600 eller 3200 vil kreve mindre lys for å produsere et bilde enn en film med lav følsomhet, som en ISO 100 ISO 50 film. Disse verdiene har blitt videreført til våre digitale kameraer og blir nå brukt til å beskrive følsomhetsinnstillingene som du har tilgjengelig på ditt digitale kamera.

Justerer du lukkertid eller blenderåpning i hele eksponeringsverdier (EV), dobler eller halverer du mengden av lys som slippes inn på kameraets sensor. Justerer du ISO verdien en EV opp eller ned, dobler eller halverer eksponeringstiden/blenderåpningen som er nødvendig for å lage et bilde.

Dette gjør det lett å forstå forholdet mellom lukkertid, blenderåpning og ISO. Hvis lukkerhastigheten eller blenderåpning forandres ett trinn, kan ISO endres av ett trinn i den motsatte retning for å kompensere.

Standard ISO

En av de store fordelene med digital fotografering er at ISO følsomheten kan endres fra bilde til bilde. Fotografen trenger ikke lengre å binde seg til filmhastighet i starten av en fotoshoot og fortsette med samme ISO i 24 eller 36 eksponeringer.

Selv om moderne digitale kameraer har mange tilgjengelige følsomhetsinnstillinger, har sensorens en standard basisverdi, ofte ISO 100 eller 200. Andre verdier oppnås ved anvendelse av forsterkning av signalene.

Problemet med dette er at forsterkningen introduserer støy, pixel flekker som er synlig i bilder tatt med høy ISO. Sjekk derfor hva som er basis ISO for ditt kamera, da dette er den ISO innstillingen som gir deg minst bildestøy

ISO område

Kameraprodusenter gir sine kameraer et standard følsomhetsområde som dekker verdier fra rundt ISO 100 eller 200 til ISO 6400 eller høyere.

Dette er verdier der kameraprodusentene har kalibrert sensoren i henhold til ISO standarden og som produsentene mener gir bilder av en kvalitet som de er fornøyd med.

Bildene tatt på høyere verdier har mer støy enn de som er tatt ved lavere følsomhet, men produsenten anser det til å være innenfor akseptable grenser, og lar disse innstillingene være lett tilgjengelig for bruk på jevnlig basis.

Mange kameraprodusenter gir også sine kameraer en mulighet for utvidet ISO følsomhet, både under 100 og høyere enn de kalibrerte verdiene. Canon har valgt å kalle disse for L, H1, H2 osv. Det er ment både som en advarsel til oss fotografer om at du er utenfor kameraets "komfortsone" og en indikasjon på at dette ikke er kalibrerte verdier. 

Når disse verdiene er brukt vil ikke bildene ha samme kvalitet som de som blir tatt med ISO innenfor standard området, men innstillingen gjør at du kan få tatt bilder under ekstreme lysforhold.

ISO under 100

Bilder tatt med lave innstillinger, utenfor standard området, som ISO 64 eller ISO 50 lider ikke av voldsomme støynivåer som skjemmer bildene tatt på innstillinger som ISO 51200 eller høyere, men de kan vanligvis ikke matche kvaliteten en får på bildene ved ISO 100 eller 200.

Detaljnivået i bilder er vanligvis litt kjipere enn i bilder tatt på det laveste standard innstillingene og det dynamiske område er som regel mer begrenset, slik at det er lettere for at høylys brenner ut (overeksponert) eller at du blokkerer detaljer i skyggene (undereksponert).

Hvis du ikke trenger en svært lav ISO innstilling for å gjøre deg i stand til å fotografere med største blender eller til å gjøre bevegelse blurry, hold deg til standard ISO innstillingene for den beste bildekvaliteten.

Til dags dato har jeg ALDRI hatt behov for L innstillingen i kamera. Jeg setter heller på et ND filter.

Chroma og Luminance Støy

Etterhvert som følsomheten økes, blir bildestøy mer synlig - spesielt i de mørke områdene. Denne støyen er synlig i to former: farge eller chroma støy og luminans støy, som er variasjoner i farge og lysstyrke på piksler.

Chroma støy, kjennes igjen av fargede flekker, er vanligvis den mest skjemmende og problematiske fordi det ser unaturlig ut. Luminans støy er vanligvis mindre synlig og kan lettere gli inn som en effekt i bildet.

Støyfrekvensen er like viktig for bildekvalitet som mengden av støy. Lavfrekvent støy har en grovere struktur enn høyfrekvent støy. Bilder med lavfrekvent støy ser verre ut enn bilder med høyfrekvent støy.

I ekstreme eksempler kan lavfrekvent støy føre til relativt store flekker med "falske farger" i et bilde.

Støyfjerning

Støyreduksjonssystemene i nyere kamera blir stadig mer sofistikerte, og bruker komplekse algoritmer for å analyserer bildene, identifisere støy og redusere innvirkningen.

Men når en håndterer chroma støy, kan det resultere i en reduksjon i fargemetning, mens bekjemping av luminans støy kan føre til oppmykning av detaljer.

Når kamera så forsøker å korrigere for oppmykning, vil noen kameraer tilføre ganske høye nivåer av skarphet som understreker kantene. I noen tilfeller vil dette resultere en akvarell effekt som er synlig når bildene blir undersøkt på 100%. Sterke konturer rundt bildeelementer med en jevn tone innenfor.

For å unngå dette problemet bør du ta alle bilder på høy ISO i RAW format og utføre støyreduksjon/oppskarping manuelt på hvert bilde. Raw filene vil inneholde alle tilgjengelige data, slik at du lettere finner balansen mellom støyfjerning og bevaring av detaljer.

Om du ikke føler deg helt trygg på redigering av RAW filer kan du ta bildene i både RAW og Jpeg format.

 

 

(Visited 37 times, 1 visits today)

Legg inn en kommentar